Skattejegerens verden: Om vårvær og blide mennesker

Velkommen

Ja dette er mitt første forsøk på å lage en blogg. I denne skal jeg prøve å føre en slags logg over de spennende (for meg i hvertfall) metallsøker opplevelsene mine. Kan vel bli en del andre tanker og meninger også. Utrolig hvor mange tanker og ideer som dukker opp når man går og rusler i naturen en tidlig morgen, meg og søkeren min, helt for oss selv. Nå må det vel innrømmes at tankerekken avbrytes nå og da, når søkeren hinter meg om at den har funnet noe spennende. Vanskelig å konsentrere seg om hverdagstanker når du vet at det kan ligge en flott gullring rett under skosåla di. Som regel er det vel ikke gullringen som ligger der, men det skjer. En gammel mynt eller et sølvsmykke gjør også nytten for meg som munnvikløfter. Uansett så gir kombinasjonen av spenning, frisk luft, natur, fred og ro masse terapi for meg, i en ellers travel hverdag. En klok bekjent av meg sa en gang, skatten ligger i jakten og jeg kan ikke være annet enn enig i dette. En advarsel vil jeg allikevel gi til de som har tenk på å ta opp denne hobbyen:

DEN ER STERKT VANEDANNENDE

torsdag 23. april 2009

Om vårvær og blide mennesker

I dag var været kommet helt opp i "nå kan du kaste jakka temperaturer". Når denslags temperaturer går i kompaniskap med et par timer "ikke noe på programmet tid", er det bare en ting å gjøre. For meg er det sånn i hvert fall.

Nå har ikke jeg råd til å kaste jakka mi, så jeg lot den heller henge igjen hjemme. Og med høyre fot trygt plassert på gassen, og tankene like trygt plassert på en strand jeg vet om, var jeg underveis. Til dit tankene var plassert, ikke foten (men det skjønte dere vel).

Hadde ikke mye tid, men koste meg alt jeg kunne med den lille tiden jeg hadde. Nydelig vær. Isen var gått over til historien og alle tobeinte smilte og var hyggelige.

Det er jammen rart hva vårværet gjør med folks humør, mitt inklusive. Tid til en liten prat hadde de fleste også. Er det været, naturen eller noe annet som gjør det? Ikke vet jeg, med jeg opplever aldri det i en heis, eller på legens venteværelse. En turgåer forklarte meg til å med at det var noen fugler ute på vannet som kaltes toppdykkere. Tror det var det han kalte dem, og i å med at det var noe fjærkledd som bevegde seg der ute, så stemte sikkert det.

Vel, litt søking ble det også tid til. Mye søppel som alltid, men litt mynt dukket også opp. Fikk et fint signal som forandret seg til en ring i det den brøt jordskorpen. Ikke gull riktig nok, men etter jeg fant stempelet som viste 925S, var jeg fornøyd med det. Sølv er nemmelig ikke så værst det heller.

Ikke mye tid, og den som var, gikk fort. Men snart er det helg og da dere....